Jeg har alltid vært veldig glad i å løpe, enten det er korte eller lange distanser. Men jeg har nok i løpet av årene innsett at jeg må trene en god del for å bli hurtigere, noe økten jeg hadde i går forhåpentligvis bidro til.
Det å være en del av en treningsgruppe bidrar til å mye mer enn kun det sosiale. Etter å nå ha trent med gruppen i ca en uke, merker jeg at jeg også blir presset på treningene på en helt annen måte en jeg ble hjemme. Samtidig som man har forventninger til seg selv, så ligger også den iveren etter å ville prestere litt ekstra når det gjelder der.
Vi startet økten med å varme opp noen runder med jogging, deretter tøying, før vi gikk over til stignings-løp. Jeg spurte de hvorfor de ikke bruker drills i oppvarming, men de svarte med at det er helt greit å bruke det i form av oppvarming, men at man teknisk sett ikke «løper» som man driller. Jeg er jo faktisk litt enig i hva de mener, men det er selvfølgelig en forandring fra hva vi gjør generelt i Norge. Jeg bruker jo drills som en del av oppvarmingen, fordi det også er skadeforebyggende. Stavhopperne derimot drillet en del med stav, sa hun ene stavhopperen der som heter Emily.
Løps-økten besto i dag av 5 x 200m med 4 minutters pause. Farten skulle gå ca 85-90%, noe som fort ble krevende å holde oppe etter 3 løp. Etter de to første løpene så kjente jeg at det for så vidt gikk ganske greit. Løp 3 og 4 bidro til at beina ble helt sinnsykt stive, spesielt hofta. Jeg er ganske sikker på at jeg så ut som en stiv pinne da jeg gikk tilbake for mitt 5 løp. Da jeg kom i mål på det 5 løpet var det bare å legge seg ned, vri seg i smerte og vente til det gikk over. Jeg kjente allerede de første 10 meterne ut i den siste 200 meteren at dette kom til å bli èn for mye. Jeg skal jo ikke si det bare var jeg som var sliten, vi hadde jo alle tatt i det vi hadde på den siste. Men det er søren meg lenge siden jeg har kjent en sånn type «krampe/stivhet/smerte» i beina før. Tungt var det værtfall. Ekstremt tungt.
Denne økta hadde jeg selvfølgelig bare godt av, og etter en halvtime følte jeg meg ganske grei. Var selvfølgelig litt tungt å gå hjem til Varsity igjen (boligområdet mitt) men det gikk jo greit.
Min første stav trening blir nå på onsdag, så den ser jeg virkelig frem til! Hvis du ønsker å holde deg oppdatert på nye innlegg så kan man «Subscribe» ved å legge til e-posten sin, for så å få varsel før alle andre når innlegg kommer ut 
Ellers så går dagene og fritiden for det meste i dette:
Innlegget Èn 200 meter for mye dukket først opp på HA-bloggen.